Hjem / Guider / Muskelvolum og restitusjon
Hvor mange sett per muskel per uke? Volum og restitusjon forklart
Kroppskartet i Ægir Iron farger en anatomisk figur på to måter: hvilke muskler du har trent nylig, og hvilke som faktisk får nok arbeid. Begge deler kommer rett fra settene du logger. Her er nøyaktig hvordan tellingen fungerer, hvor mye volum du faktisk trenger, og de reelle grensene for hva en restitusjonsfarge kan fortelle deg.

Tell sett slik musklene kjenner dem
De fleste volumtrackere teller øvelser etter navnet: en «brystdag» teller for bryst, en «ryggdag» teller for rygg. Det overser hvordan flerleddsøvelser faktisk fordeler belastningen. Et tungt markløft trener setemusklene, hamstrings og korsryggen hardt, og trapezius, quadriceps, grep og adduktorer ganske mye, og ingen av dem har «markløft» i navnet.
Derfor bruker kroppskartet brøkvis telling av sett: ett sett gir uttelling for hver muskel det trener, vektet etter hvor mye muskelen er involvert. Hovedmusklene får hver nesten et helt sett, og et løft kan ha flere: et hoftehengsel som markløft drives av setemuskler, hamstrings og ryggstrekkere sammen, så alle tre får høy score, mens mindre hjelpemuskler får en brøkdel. En metaregresjon fra 2026 som klassifiserte hvert treningssett som direkte eller indirekte, fant at denne brøkvise metoden hadde sterkest støtte av metodene den testet (Pelland et al., 2026; konseptet ble formalisert tidligere av Schoenfeld et al., 2019). De konkrete involveringsvektene nedenfor er Ægir Irons egne anslag, ikke publiserte verdier. Ett sett markløft er ikke én enhet «rygg», det er en fordeling:
Noen få regler holder tellingen ren. Oppvarmingssett og bom teller ikke, fordi treningsvolum i forskningen måles som harde arbeidssett, ikke oppvarmingsstiger, og en bommet rep flyttet ingen vekt. Alle arbeidssett teller likt uansett vekt på stanga, med ett unntak: et veldig langt sett av en bevegelse der du ikke kan velge belastningen, som 40 knebøy uten vekt, teller som mindre enn et helt sett. Det er bevisst at vekten ignoreres: på tvers av et bredt belastningsspenn gir sett tatt nær utmattelse lignende muskelvekst (Morton et al., 2016), så den egentlige valutaen er det harde settet, ikke tonnasjen. Den eneste antagelsen som er bakt inn, er nettopp dette, at arbeidssettene dine tas rimelig nær utmattelse. Et sett som stopper fem reps unna, stimulerer mindre enn tellingen tilsier.
Hvor mange sett per muskel per uke?
Når settene er talt per muskel, sammenligner volumvisningen de siste 7 dagene med et ukentlig mål. Utgangspunktet er det klassiske funnet om at omtrent 10 harde sett per muskel per uke er en produktiv dose for de fleste som trener (Schoenfeld, Ogborn and Krieger, 2017). To presiseringer bygger på det tallet.
For det første: 10 er en nedre grense. En metaregresjon fra 2026 fant at mer ukentlig volum nesten helt sikkert fortsatte å gi mer muskler, uten noe tydelig platå (Pelland et al., 2026), så å nå målet betyr «tilstrekkelig trent», ikke «på maks». To forbehold kommer i tillegg. Én: dette er effektive sett, telt som brøkdeler, og vektene våre for muskelinvolvering er litt rausere enn den faste 0,5 som forskningen bruker for indirekte sett, så du når 10 effektive sett noe raskere enn med den enkle tellingen bak det opprinnelige tallet. Det ligger likevel godt innenfor det studerte området (den analysen lå i snitt på rundt 12 sett i uka), så den nedre grensen står seg. To: dose-respons-forholdet varierer med målet. Det har best støtte for muskelstørrelse; for maksimal styrke avtar gevinsten mye tidligere (i samme analyse fortsatte muskelstørrelsen å øke uten noe tydelig platå selv forbi 20 sett per muskel, mens styrkefremgangen stort sett flatet ut ved rundt 5 harde sett av selve løftet). De nøyaktige nivåene 10 / 8 / 6 er vår egen coachingpraksis, ikke et forskningsfunn. For det andre, og det er her mange treningsapper tar feil: målet skalerer ikke med muskelstørrelsen. Mindre muskler trenger ikke mindre volum. For armene er det snarere tvert imot: de store flerleddsøvelsene gir dem bare delvis uttelling, så de trenger nesten et fullt antall direkte sett for å samle opp en reell dose. Nivåene følger der forskningen målte hver muskelgruppe og hvordan programmer vanligvis trener den:
| Ukentlig mål | Muskler | Hvorfor |
|---|---|---|
| ~10 | Bryst, skuldre, latissimus, setemuskler, quadriceps, hamstrings, biceps, triceps | Hovedmuskler, pluss armene. Flerleddsøvelser gir armene bare delvis uttelling, så de trenger full dose direkte arbeid. |
| ~8 | Mage, trapezius, korsrygg, legger | Får noe indirekte stimulus fra avstiving, markløft og bæring, men trenger likevel eget arbeid. |
| ~6 | Underarmer, skrå magemuskler, adduktorer | Vår konvensjon, ikke et funn. Disse tre måles sjelden direkte, og de fleste programmer trener dem gjennom flerleddsøvelser, så en lavere terskel gjør at et program med bare flerleddsøvelser ikke ser ut til å ha et hull. Det indirekte arbeidet deres er allerede med i tellingen. |
Kartet farger hver muskel rød under halvparten av målet (tren disse neste gang), gul mellom halvt og fullt, og grønn på mål, basert på de siste 7 dagene for et raskt overblikk og åtte ukesperioder for trenden. Det er en balansesjekk: ditt eget beste volum endrer seg med mål, erfaring og restitusjon, så bruk det til å fange opp muskelgruppen du har forsømt.
Hva «restitusjon» egentlig betyr her
Den andre visningen farger hver muskel etter hvor nylig du trente den: nettopp trent samme dag som du trente den, restituerer i omtrent to dager, uthvilt igjen etter rundt tre. Den svarer på et virkelig nyttig spørsmål, «hva har jeg trent i det siste, og hva er uthvilt nok til å trenes i dag», og dette er en indikator på hvor nylig du har trent, ikke en fysiologisk måling av restitusjon.
Hvorfor «tid siden sist» og ikke «restitusjon»? Fordi ekte restitusjon ikke er ett flatt tall. Den avhenger av hvor tung og hvor volumrik økta var, og den endrer seg med selve treningen. Med trening krymper muskelskaden en gitt økt gir, og proteinsyntesen slutter å følge den skaden (repeated bout-effekten; Damas et al., 2016, ti utrente menn over ti uker). Det tyder på at tunge økter koster mindre etter hvert som du tilpasser deg, noe en fast timer ikke kan fange opp. Kurven vår er de samme tre dagene for hver muskel og hver løfter, med vilje, fordi alternativet er å late som vi måler noe appen ikke kan se (søvnen din, stresset ditt, kostholdet ditt, treningsalderen din). Les den som «denne gruppen er klar til å trenes igjen», så er den pålitelig. Les den som «jeg er 33 % restituert», så lover den mer enn noen timer for tid siden sist kan levere.
Begrensninger
Denne visningen har tre begrensninger:
- Skuldrene er én gruppe. Fremre, midtre og bakre deltoid trenes av helt forskjellige bevegelser, men figuren har bare ett deltoidområde, så de deler én avlesning. En uke med mye press kan vise skuldrene som godt trent, mens bakre deltoid, den delen de fleste faktisk forsømmer, nesten ikke får noe. Å dele dem opp står på lista vår.
- Restitusjonen tar ikke hensyn til innsats eller belastning. En tung singel og et brutalt sett med tjue rep ser like ut på klokka for tid siden trening. Tungt arbeid med høyt volum restituerer faktisk tregere enn den flate kurven viser.
- Volumet forutsetter harde sett. Sett som telles som volum antas å være nær muskulær utmattelse. Slappe sett som avsluttes langt unna utmattelse teller fortsatt med i tallet, men bidrar ikke til stimulusen.
Slik bruker du det i styrkeløft, vektløfting og strongman
For styrkeutøvere er kartet en balansesjekk som går i bakgrunnen av et program bygd rundt hovedløftene:
- En uke med knebøy, benkpress og markløft lyser opp bein, rygg og bryst, og viser ofte at øvre rygg, bakre deltoid og direkte armtrening havner under målet, de klassiske hullene i assistansearbeidet.
- Vektløftere kan bekrefte at trekk og knebøy dekker den bakre kjeden, og samtidig se om arbeidet over hodet og for midtre rygg faktisk er der.
- I strongman fordeler bæreøvelser og press belastningen på grep, trapezius og core, og kartet viser når en blokk med mye strongmanøvelser har gitt for lite volum til en muskel som bare direkte trening treffer.
Hvor det passer inn med de andre tallene dine
Volum per muskel svarer på «hva forsømmer jeg?». Det står side om side med målene som svarer på de andre spørsmålene: forholdet mellom akutt og kronisk belastning og EWMA-motstykket til det, for om den totale belastningen øker for raskt, og relativ intensitet for om du faktisk trener tungt nok, siden to økter kan ha samme antall sett og samme tonnasje og likevel være helt ulike i intensitet. Sammen beskriver de en blokk fra fire vinkler som tonnasje alene ikke kan.
Den enkleste måten å følge sett per muskel på
Du kan føre sett per muskel i et regneark, men brøktelling på tvers av alle flerleddsøvelser, uke etter uke, er akkurat den typen bokføring som er gitt opp innen februar. Ægir Iron kobler hvert sett du logger til musklene det trener, viser ukentlige sett mot et mål og et varmekart for restitusjon på en ekte anatomisk figur, og gjør det for styrkeløft, vektløfting, strongman og generell styrketrening, alt ut fra settene du allerede registrerer. Vil du ha oversikten uten tellingen, er det akkurat det den er laget for.
Vanlige spørsmål
Hvor mange sett per muskel per uke bør jeg ta? Rundt 10 effektive sett per muskel per uke er en godt dokumentert, produktiv dose for de fleste som trener (Schoenfeld, Ogborn and Krieger, 2017), og en metaregresjon fra 2026 fant at mer volum nesten helt sikkert fortsetter å gi mer muskel, uten noe tydelig platå (Pelland et al., 2026), så se på 10 som et gulv, ikke et tak. Dette er effektive sett, telt brøkvis, så en flerleddsøvelse gir hver muskel uttelling etter hvor mye den er involvert. Armene (10) og leggene (8) trenger eget arbeid, fordi de store flerleddsøvelsene bare gir dem delvis uttelling. Underarmer, skrå magemuskler og adduktorer ligger på 6 etter vår egen konvensjon: de måles sjelden direkte, og de fleste programmer trener dem gjennom flerleddsøvelser, så en lavere terskel gjør at et program med bare flerleddsøvelser ikke ser ut til å ha et hull. Det indirekte arbeidet deres er allerede med i tellingen. To forbehold: involveringsvektene våre er litt rausere enn den faste verdien 0,5 som forskningen bruker for indirekte sett, og gulvet er best dokumentert for muskelstørrelse, mens maksimal styrke viser tydeligere avtagende utbytte. Den nøyaktige inndelingen 10/8/6 er en egen coachingkonvensjon fra Ægir Iron.
Teller flerleddsøvelser for alle musklene de trener? Ja. Ægir Iron teller sett brøkvis: ett sett gir uttelling til alle musklene det trener, vektet etter hvor mye de er involvert. Markløft teller fullt for setemusklene, som det meste av et sett for hamstrings og korsrygg, og som en del av et sett for trapezius, quadriceps, grep og adduktorer, så det ukentlige antallet sett per muskel er en effektiv telling, ikke bare øvelsene som er oppkalt etter den muskelen. En metaregresjon fra 2026 fant at brøkvis telling passet best med dataene av metodene som ble testet (Pelland et al., 2026); de konkrete involveringsvektene er egne estimater fra Ægir Iron.
Hvordan beregnes muskelrestitusjon? Hver muskel fargelegges etter hvor nylig du trente den: nettopp trent den dagen du trener den, restituerer i omtrent to dager, klar igjen etter rundt tre. Det er et signal basert på tid siden trening, ikke en fysiologisk måling av restitusjon, og med vilje den samme flate tidslinjen for alle. Se derfor på det som en rettesnor og ikke som en måling av dagsform.
Hvilken app følger sett per muskel per uke? Ægir Iron kobler hvert loggede sett til musklene det trener og viser ukentlige sett per muskel mot et mål, pluss et varmekart for restitusjon, for styrkeløft, vektløfting, strongman og generell styrketrening, uten noe regneark å vedlikeholde.
Kartlegg treningen din gratis →
Kilder
- Pelland JC, Remmert JF, Robinson ZP, Hinson SR, Zourdos MC. The resistance training dose response: meta-regressions exploring the effects of weekly volume and frequency on muscle hypertrophy and strength gains. Sports Med. 2026;56(2):481-505.
- Schoenfeld BJ, Grgic J, Haun C, Itagaki T, Helms ER. Calculating set-volume for the limb muscles with the performance of multi-joint exercises: implications for resistance training prescription. Sports (Basel). 2019;7(7):177.
- Schoenfeld BJ, Ogborn D, Krieger JW. Dose-response relationship between weekly resistance training volume and increases in muscle mass: a systematic review and meta-analysis. J Sports Sci. 2017;35(11):1073-1082.
- Morton RW, Oikawa SY, Wavell CG, et al. Neither load nor systemic hormones determine resistance training-mediated hypertrophy or strength gains in resistance-trained young men. J Appl Physiol. 2016;121(1):129-138.
- Androulakis-Korakakis P, Michalopoulos N, Fisher JP, et al. The minimum effective training dose required for 1RM strength in powerlifters. Front Sports Act Living. 2021;3:713655.
- Androulakis-Korakakis P, Fisher JP, Steele J. The minimum effective training dose required to increase 1RM strength in resistance-trained men: a systematic review and meta-analysis. Sports Med. 2020;50(4):751-765.
- MacDougall JD, Gibala MJ, Tarnopolsky MA, et al. The time course for elevated muscle protein synthesis following heavy resistance exercise. Can J Appl Physiol. 1995;20(4):480-486.
- Damas F, Phillips SM, Libardi CA, et al. Resistance training-induced changes in integrated myofibrillar protein synthesis are related to hypertrophy only after attenuation of muscle damage. J Physiol. 2016;594(18):5209-5222.