Hjem / Guider / EWMA-treningsbelastning

EWMA-treningsbelastning forklart: en jevnere måte å lese belastningen din på

Et vanlig ukesnitt glemmer en hard økt i det øyeblikket den glir ut av vinduet. Et eksponentielt vektet glidende gjennomsnitt (EWMA) lar den heller tones ut, noe som ligger nærmere hvordan kroppen faktisk bærer tretthet. Her er hva det betyr, og hvordan du leser de to tallene sammen.

Problemet med et vanlig gjennomsnitt

Mesteparten av belastningsovervåking, inkludert det klassiske akutt-kronisk belastningsforholdet, bygger på blokksnitt: de siste 7 dagene, de siste 28 dagene. Blokksnitt er enkle å regne ut og enkle å forklare, men de har en innebygd bratt kant. En brutal økt for 8 dager siden teller fullt den ene dagen og ikke i det hele tatt dagen etter. Ingenting i kroppen din endret seg over natten; det var bare matematikken som slapp den.

Form og tretthet fungerer ikke sånn. De avtar gradvis. En monsteruke tynger deg fortsatt to uker senere, bare mindre enn før.

Hva et EWMA gjør i stedet

Et eksponentielt vektet glidende gjennomsnitt blander hver dags belastning inn i en løpende verdi, der de siste dagene veier tyngst og eldre dager tones jevnt ut:

EWMA i dag = (dagens belastning × λ) + (gårsdagens EWMA × (1 − λ))
λ = 2 ÷ (N + 1), der N er tidskonstanten i dager

Med en tidskonstant på 7 dager (λ ≈ 0,25) får du en «akutt» verdi som reagerer raskt; med en konstant på 28 dager (λ ≈ 0,07) får du en «kronisk» verdi som beveger seg sakte. Del den ene på den andre, så har du en EWMA-versjon av belastningsforholdet. Den idrettsvitenskapelige begrunnelsen for dette ble lagt fram av Williams og kolleger (Br J Sports Med, 2017): avtagende vekter gjenspeiler hvordan form og tretthet faktisk oppfører seg, bedre enn harde vinduskanter gjør.

Hvordan de to verdiene skiller seg i praksis

Få dem til å stemme: hva et sprik betyr

Ægir Iron regner ut begge fra de samme loggførte settene og viser dem side om side. Når de er enige, forteller begge tallene det samme. Når de spriker med mer enn 0,25, varsler appen om det og sier hvilken situasjon du er i:

Grensen på 0,25 er et designvalg, ikke en naturlov. Det finnes ingen publisert grense for når disse to verdiene er «vesentlig» uenige, så Ægir Iron velger en fornuftig standard, er åpen om den og sier ingenting når treningshistorikken din er for tynn til at du kan stole på noen av tallene.

Samme forbehold som for ACWR

Jevnere matematikk redder ikke påstandene om skadeprediksjon som gjorde belastningsforholdet kjent; den forskningen har fått alvorlig kritikk (se ACWR-guiden vår for hele historien). Et EWMA-forhold er en ryddigere beskrivelse av hvordan den siste belastningen din står seg mot det du har bygget deg opp til. Den beskrivelsen er virkelig nyttig for å dosere et comeback etter et avbrekk, fange opp en utilsiktet opptrapping og bekrefte at en deload faktisk ble en deload. Det er ingen krystallkule.

Ægir Iron følger begge verdiene automatisk fra de loggførte øktene dine, så sammenligningen kommer som et biprodukt av vanlig trening i stedet for et regnearkprosjekt.

Vanlige spørsmål om EWMA-treningsbelastning

Hva er EWMA i treningsbelastning? Et eksponentielt vektet glidende gjennomsnitt blander hver dags belastning inn i en løpende verdi, der de siste dagene veier tyngst og eldre dager tones gradvis ut i stedet for å falle brått ut ved kanten av et fast 7-dagersvindu.

Hvordan skiller EWMA seg fra ACWR? Klassisk ACWR bruker blokksnitt (siste 7 mot siste 28 dager), og de har en bratt kant. Et EWMA-forhold bruker avtagende vekter, så gamle økter tones jevnt ut. Ægir Iron viser begge side om side og varsler når de spriker med mer enn 0,25.

Hvilke tidskonstanter brukes? En konstant på 7 dager (λ ≈ 0,25) gir en rask akutt verdi; en konstant på 28 dager (λ ≈ 0,07) gir en langsom kronisk verdi. Deler du den ene på den andre, får du EWMA-belastningsforholdet (Williams et al., 2017).

Kan det forutsi skader? Nei. Jevnere matematikk redder ikke påstandene om skadeprediksjon, og de har fått alvorlig kritikk. Det er en ryddigere beskrivelse av den siste belastningen din, ikke en krystallkule.

Følg belastningen din gratis →

Kilder

  1. Williams S, West S, Cross MJ, Stokes KA. Better way to determine the acute:chronic workload ratio? Br J Sports Med. 2017;51(3):209-210.
  2. Impellizzeri FM, Tenan MS, Kempton T, Novak A, Coutts AJ. Acute:Chronic Workload Ratio: conceptual issues and fundamental pitfalls. Int J Sports Physiol Perform. 2020;15(6):907-913.